Dette er Nåå. Han tilhører storfamilien der jeg bor og er stedets storsjarmør! Han liker å kose like mye som han liker å leke. Iveren blir fort litt voldsom og jeg tror ikke denne karen har vært på valpekurs for og si det sånn. Men jeg er allerede svak for Nåå og synes overfallene hans er ganske koselig.
Det er altså mer vanlig å eie en hund enn det er å spise dem her i Laos. Alle hundene har tilsynelatende eiere, men ikke helt etter norsk standard. Her løper de fritt rundt, lever det glade hundeliv og produserer ekte kjærlighetsbarn av typen herlig gatemiks. For laoterne er hunder visstnok noe av det laveste på rangstigen i dyreriket og hva som egentlig er formålet med hundeholdet er jeg fortsatt litt usikker på, men det kan nok dreie seg om en kombinasjon av vakthold og selskap. Til tross for at de ikke er nr.1 tror jeg det frie hundelivet i Laos stort sett er ganske godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar