November, desember og januar er høysesong for å bli smidd i hymens lenker her i Laos. Det er nok flere grunner til det, blant annet at i munkenes fasteperiode fra juli til oktober er det ikke bra å gifte seg og andre måneder er bedre enn andre i følge laotisk kalender. Man skal ikke overlate slikt til tilfeldighetene. Jeg har vært på intet mindre enn to bryllup i helgen, til to brudepar jeg ikke aner hvem er. Her feirer man storslått med opp til 400 gjester, jo flere jo bedre altså og jeg var så heldig å bli invitert via min laolærer og venn Sabaphai.
 |
Fine gjengen. Jeg var for anledningen skviset inn i en lekker tradisjonell drakt.
|
Selve bryllupsseremonien foregår tidlig på morgenen med bare nærmeste familie og venner til stede (sånn rundt 100 personer, har jeg hørt) og innebærer blant annet slakting av en kylling (posisjonen til halsbeinet har betynding for hvordan ekteskapet vil bli). På kvelden blir altså brudeparet feiret og standarden på festen avhenger av inntekten til hver familie. Fredag var det gatefest-stemning og lørdag var det litt mer upper-class-style på en stor restaurant. Felles for begge var mye mat og drikke, sinnsyk høy musikk (med litt varierende kvalitet) og en hel del dansing. Heldigvis for min del, som ikke eier et eneste dansegen i kroppen, består dansingen her i rolig vagging fra side til side med litt forsiktige armbevegelser. Alle på rekke. Også discodansen da, der alle gjør samme bevegelser. På rekke. Denne var litt mer utfordrende, det skal sies.
 |
| Sabaphai synger til dans! |
 |
Og dansinga foregår i kontrollerte former.
|
Selve brudeparene så jeg ikke så veldig mye til, og når jeg fikk et glimt av dem så de egentlig veldig slitne ut. Og det er vel ikke så rart, med 400 gjester å ta seg av.
 |
| Det lykkelige brudeparet. |
Klokken 23:00 sharp var festen slutt og alle dro hjem hver til sitt. Man skal ikke overdrive heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar