Vietnam

Som en superekstrabonus til eventyrferden min, fikk jeg noen dager i Vietnam sammen med fine kollegaer. Hvor heldig er ikke jeg!? Etter endt arbeidsdag den 23.januar reiste vi fra Sepon over grensen til Vietnam, og første stopp var Hué.

På vei over grensen til Vietnam.

Denne karen skulle fikse oss transport til Hué. Det ga meg tidenens latterkrampe.

Hué var pyntet for den kinesiske nyttårsfeiringen.

Gult er kult...

... på "The seven colour bridge".

Sightseeing var et must i Hué og vi brukte første dag på å utforske Kinh Thanh, et stort område som ble bygget av keiser Gia Long i 1804. Borgen ble bombet under Vietnamkrigen, men en del av bygningene er rekonstruert. Keiseren var nok glad i det gode liv, for her var det et utall av hager, templer og seremonielle bygninger for enhver tenkelig (og utenkelig) anledning.

En av portene inn til området. Fint skal det være.

En hage man kan drømme om!

Fra et av templene.

Fra Kinh Thanh vandret vi videre gjennom byen og var også innom Thien Mu Pagoda som ble bygget i 1601 og er visstnok en av de helligste bygningene i Vietnam.

Karaoke er stort, også i Vietnam.

Fargeglade hus.

Og glade barn!

Ekte turister.

Den 25.januar var målet vårt Hoi An, noen timer sør for Hué. Vi tok toget til Danang, en nydelig reise gjennom storslått natur, og videre derfra med bil til Hoi An. Jeg ble umiddelbart forelsket i denne byen som var som et eneste stort museum. Eldgammel arkitektur med masse sjel og historie, små smug, fine farger, yrende folkeliv og butikker bød på en utrolig flott opplevelse. Arkitekturen var en salig blanding av kinesisk, japansk og europeisk kultur og strekker seg helt tilbake til 1600-tallet. Vi nøt Hoi An i to dager før vi satte kursen hjem til Savannakhet igjen.

Klart for togtur!

Vi fikk sovekupé.

Toget sniker seg over fjellet.

Sjarmerende arkitektur i Hoi An.

Hoi An by night (for anledningen pyntet for kinesisk nyttår).

Damene med hatt!

Elvecruise i tradisjonell pram.

Denne frøkna kunne posere!

Til å være nabolandet var Vietnam veldig ulikt Laos. Trafikken var intens og støyende og menneskene var mer pågående og høyrøstede. Alt var renere, i hvertfall i turistbyene. Det var helt greit å vise følelser åpenlyst. Og det beste - som vegetarianer var man ikke noe utskudd, tverdt i mot! Jeg levde i sus og dus og kunne velge og vrake i deilig vegetarmat i utallige varianter. Vietnam var en salig blanding av støy, god mat, turister, heftig trafikk, vakker natur, fine butikker, rik kultur, historie og arkitektur - for å nevne noe. Vietnam skal besøkes igjen!