Sepon # 2

Fra 19. - 21.desember var vi i Sepon, og denne gangen var min kjære bror Terje med. Jeg manglet bildene fra turen siden jeg ikke la dem inn på min egen pc, men nå har jeg fått dem tilsendt helt fra Norge på et blunk!

Vi startet grytidlig fra Savannakhet mandags morgen, for å besøke Kampho som ved hjelp av stipend fra oss tok lærerutdanning og nå jobber i sitt hjemdistrikt Phin. Kjøreturen til Phin var lang og humpete, og underveis møtte vi også på en elv som ble krysset på dette viset;

Disse trefjølene skulle bringe monsterbilen vår over til den andre siden...

Ikke helt som fergeturen over Rystraumen, nei!

Vi hadde også med oss noen gaver til skolen, blant annet en fotball, som måtte testes ut med det samme. Til stor glede og iver for gutta!

Terje i full kamp med to tøffe gutter.

Mens andre nøyde seg med å være heiagjeng.

Tirsdag dro vi til en landsby som heter Ladho. Der var vi først på fem hjemmebesøk til nye barn som har blitt tatt opp i prosjektet. Deretter hadde utdeling av skolepakker til 21 barn. I Sepon-distriktet deler vi også ut et klesplagg og noen skrivesaker til alle de andre barna vesom ikke er i prosjektet. Fattigdommen her er stor og selv om vi ikke kan gi full støtte til alle, ønsker vi å kunne bidra litt.

Om å gjøre å finne varme der en kan...

Nyskjerrige tilskuere.

Vakre, sterke kvinner!

På den siste dagen i Sepon for denne gang delte vi ut dyner til 137 familier i tre landsbyer. Temperaturen på vinteren kan krype ned i 5 grader på natta her, og med hus bestående av tynne bambusvegger, hullete tak og gulv, sier det seg selv at det ikke er lett å holde varmen. De aller fleste som bor i dette området er uten lønnet arbeid, og å skulle investere i dyner selv er vanskelig. Prosjektet har fått øremerkede midler til å gjøre innkjøp av dyner til landsbyer i Sepon-distriktet, til stor glede for oss og de lokale!

137 dyner er klar til å deles ut.

En takknemlig, liten jente.

Etter dyneutdelingen ble vi invitert på lunsj hos landsbyens overhode, og det ble slaktet en grisunge og en geit til ære for oss. Tradisjonen tro ble det også noen runder med riswhiskey og en hel del øl. Dette er lokalbefolkningens måte å vise takknemlighet på; de deler så gjerne av det lille de har.

Som alltid, god stemning!

Før vi vendte nesen hjemover, dro vi innom Saleo skole for å dele ut en ny tavle. Den gamle var mer enn klar for utskifting, og det ble satt stor pris på av landsbyen.

Lærer Ngam foran den nye tavlen.

Alle generasjoner....

... var til stede under utdelingen.

For en tur, for noen mennesker, for noen opplevelser!