Blåtur

Noen ganger blir ikke ting helt som man hadde sett for seg. Jeg har akkurat kommet hjem fra en skikkelig blåtur. Jeg ble invitert med til Paksé av min lokale venninne Lin og jeg fikk fri fra prosjektet til å dra på tur. Kjempestas! :) Paksé ligger 25 mil sør for Savannakhet og området er blant annet kjent for fantastiske fossefall og Bolaven Plateau, der verdens beste kaffe (en noe subjektiv uttalelse) dyrkes. Paksé var en utrolig koselig by, men full av turister - et noe uvant syn for meg etter lang tid i Savannakhet. Turen startet veldig bra; vi besøkte Lins koselige familie og jeg fikk sett litt av byen. Dagen etter la vi ut på en heftig og uplanlagt tur som må gjenfortelles med alle detaljer om den skal forstås. Og den er alt for lang til at jeg skal legge ut om det her. Men noen stikkord er helt på sin plass, og hvis man sauser sammen en gjeng barnslige franskmenn, flere timers mopedkjøretur på dårlige veier, et "homestay" uten vegetarmat (jeg levde på ris), en sinnsyk trekkingtur, mopedhavari, en vannvittig omvei hjemover og matforgiftning, så har man essensen i denne turen. Jeg var et vrak da jeg ankom Solveig i Mukdahan (Thailand) og var så lykkelig da jeg var hjemme igjen at jeg nesten kastet meg om halsen på gamlefar.

Gammel og sjarmerende fransk arkitektur.

Fra et kinesisk tempel i Paksé.

Offergaver.

Solnedgang i Paksé.

Turgjengen.

Ubeskrivelig storslått natur!

Fossefall nr. ørtogførti. 

Kaffebønner til tørking i sola.

Førsteklasses kaffe!

Dette er en tur jeg ikke kommer til å glemme med det første og jeg er definitivt noen erfaringer og opplevelser rikere (på godt og vondt)! Det er utrolig stas å ha fått en lokal venninne her, og jeg lærer enormt mye fra Lin om den laotiske kuturen. 

Og så, når jeg var så møkkalei at jeg egentlig kunne vært fristet til å hoppe på første fly hjem, fikk jeg denne pakken i posten:

Fra verdens beste familie!! Det var 10 kilo pur lykke, storfest i heimen og julaften på forskudd! Humøret steg mange hakk og jeg føler meg som verdens heldigste. :)