Fremtid

Anakot betyr "fremtid" på laotisk. Denne nydelige kaféen er drevet av ei japansk dame som også har et lite hjelpeprosjekt for å støtte unge kvinner i Savannakhet, "Anakot Cotton Project". Disse kvinnene får gå yrkesrettet skole for å bli syersker, og produktene de lager selges på kaféen. I tillegg til å ha en idealistisk profil, serverer de også deilig vegetarmat i estetiske omgivelser. What´s not to like??? Dette blir nok mitt stamsted!

At det er flere spisesteder å velge mellom i Savannakhet, også med vegetariske alternativer, er helt nytt siden jeg var her i 2005. På få år har byen fått flere "vestlige", urbane innslag. Internettkaféer, massasjesteder, restauranter og minimarts er nå tilgjengelig og jeg må innrømme at dette er fasiliteter jeg setter stor pris på nå når jeg faktisk skal bo her. Jeg husker at vi var innom et Smartclub-lignende sted i Mukdahan i Thailand og hamstret blant annet sjokolade før vi dro over grensa i 2005, fordi det ikke var å få kjøpt her. Samtidig er det litt deilig og befriende at de vestlige innslagene ikke har tatt overhånd. For eksempel liker thailenderne å dra på ferie til Laos fordi det er mer landlig, enkelt og koselig her. Det er nærmere deres egen kultur slik den var før turismen.

I dag har Marit vært her i Savannakhet og vi har begynt å legge noen planer for tida mi i prosjektet. Det blir travle dager og mye spennende å ta fatt på! Vi var også rundt i byen og så på flere potensielle steder for meg å bo på, og til slutt fant vi et koselig krypinn med eget bad og kjøkken. Det er egentlig et rom i et gjestehus, drevet av en eldre mann like i utkanten av sentrum. Jeg flytter inn på fredag og tror jeg kommer til å trives!

Synes det er på sin plass å få frem at selv om jeg så langt bare har skrevet om mer eller mindre trivielle hendelser, er det ikke i mangel på langt dyperegående opplevelser. Jeg fordøyer inntrykk kontinuerlig, reflekterer og danner meg meninger om det jeg ser hver dag. To be continued!